Temamøte 3: Grunnlag for handling

Når skolen og skolehelsetjenesten skal vurdere hva det er behov for å arbeide med på skolen, og hvordan de ønsker å gjøre dette, bør de gå systematisk til verks. Det finnes flere gode hjelpemidler for å finne ut av dette.

Først bør man undersøke hvilke utfordringer som finnes ved skolen og hva man ønsker å forbedre. Dette kan gjøres ved bl.a. å utnytte eksisterende datagrunnlag fra undersøkelser i skolen, som for eksempel elevundersøkelsen, fraværsstatistikk og andre. I tillegg vil både skolehelsetjenesten og skoleansatte ofte ha god erfaringskunnskap som kan være nyttig å ta med.

Når man har avklart hva man ønsker å forbedre vil det oftest være nødvendig å prioritere hva man ønsker å jobbe med, både på kort og lang sikt.

Til slutt bør man avklare hvordan man vil arbeide med dette, og på hvilke nivåer. I mange tilfeller kan det være smart at innsatsen legges inn på alle tre nivåene, da god forebygging vil kunne forhindre senere utvikling av problemer. Samtidig er det alltid noen som trenger litt mer, og dermed en mer intensiv innsats. Her finnes det også hjelpemidler som kan støtte skolen og skolehelsetjenesten når de skal ta disse beslutningene.

Når man skal beslutte hva akkurat denne skolen bør jobbe med, finnes det flere mulige verktøy og nettsider som kan være nyttige. Poenget er å utnytte datagrunnlaget til å definere målrettet innsats mot det gjeldende utfordringsbildet ved skolen. Mulige informasjonskilder kan være:

·       Helsesamtalen på 8. trinn
·       Elevsamtalen
·       Ungdata (Ungdata.no)
·       Elevundersøkelsen (Udir.no)
·       Fraværsstatistikk
·       Oppvekstprofiler (Fhi.no)
·       Egne lokale undersøkelser
·       Annet?

Det er et mål at skolen og skolehelsetjenesten skal jobbe kunnskapsbasert. Med det menes at både forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnskap og brukermedvirkning skal inkluderes i beslutningsprosessen. I den ideelle verden bør alle tre elementene ha god støtte før man setter i gang et tiltak. Selv om dette i praksis ikke alltid er mulig, er det et ideal man bør jobbe mot, og som er viktig å ta med når innsatser skal prioriteres. Barn og unge har rett på den støtten som med størst sannsynlighet vil hjelpe dem, med minst mulig uønskede konsekvenser. Det handler om trygghet og prioritering

Ofte kan det mest utfordrende være å finne ut om et tiltak har god forskningsbasert støtte. Det finnes imidlertid en del verktøy som kan hjelpe skolen og skolehelsetjenesten med å finne ut av dette. Det at et tiltak eller en innsats virkelig har en positiv effekt er viktig å avklare for å unngå å legge mye tid og penger i noe som faktisk ikke hjelper.

Ungsinn (ungsinn.no) er et elektronisk vitenskapelig tidsskrift om tiltak for barn og unges psykiske helse. Tidsskriftet inneholder systematiske kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak. Her finner man både praktisk informasjon om tiltakene og grundige gjennomganger av hvor godt dokumentert effekten av tiltakene er. Ungsinn drives av Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) ved Universitetet i Tromsø på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det overordnede målet er å bidra til bedre kvalitet i arbeidet med barn og unges psykiske helse i Norge gjennom:

·       Å gjøre kunnskap om kvaliteten og effekten av ulike tiltak tilgjengelig.

·       Å stimulere til mer forskning på effektene av tiltak.

·       Å bidra til en oversikt over områder som mangler dokumentert virksomme tiltak.

I Ungsinn undersøkes følgende: Er tiltak X virksomt når det tilbys i vanlig praksis i Norge? Dette spørsmålet besvares basert på systematisk innhenting og gjennomgang av dokumentasjon. Konklusjonen oppsummeres i en vurdering og klassifisering, der hvert tiltak blir klassifisert på ett av seks evidensnivå:

·       Nivå 5: Tiltak med sterk dokumentasjon på effekt.

·       Nivå 4: Tiltak med tilfredsstillende dokumentasjon på effekt

·       Nivå 3: Tiltak med noe dokumentasjon på effekt

·       Nivå 2: Teoretisk begrunnede tiltak

·       Nivå 1: Godt beskrevne tiltak

·       Nivå 0: Uvirksomt tiltak

Tiltakshåndboka (tiltakshandboka.no) er et annet elektronisk verktøy der man kan identifisere virksomme tiltak. Den er utviklet for fagfolk på alle tjenestenivåer som skal vurdere og beslutte tiltak. Tiltakshåndboka har en litt annen tilnærming enn Ungsinn, da den tar utgangspunkt i vanskeområder og temaer, og identifiserer hva forskning viser er virksomme metoder, også internasjonalt. Lett tilgang på oppsummert og kvalitetsvurdert forskning er avgjørende for å kunne tilby barn og unge best mulig oppfølging. Selv om Tiltakshåndboka først og fremst er utviklet for fagfolk, er den åpent tilgjengelig for offentligheten. Den kan derfor være en nyttig ressurs også for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget. Kapitlene er skrevet og gjennomarbeidet av både forskere og fagekspertise på feltet.