Temamøte 4: Flerfaglig kommunikasjon
Vi vet fra omfattende nasjonal og internasjonal forskning at ulik forståelse av og praktisering av taushetsplikten ofte er et hinder for velfungerende flerfaglig samarbeid i skolen. Lærere opplever ofte usikkerhet knyttet til hva som kan deles og etterspørres av informasjon i helsetjenesten, og det kan være ulike syn på hva som er tilstrekkelig informasjon til at læreren opplever å kunne støtte eleven på en god måte i klasserommet. Det er derfor viktig å behandle grenser for taushetsplikten som et eget tema i det flerfaglige samarbeidet og komme frem til en felles forståelse både av hva som kan og ikke kan snakkes om. En slik avklaring er avgjørende for å fremme kommunikasjon, og det er alltid elevens beste som må ligge til grunn for slike vurderinger.
Skolen og skolehelsetjenesten er underlagt ulike lovverk, og reglene for taushetsplikt i de to tjenestene er dermed ulik. Skolen skal følge Opplæringsloven som henviser til taushetsplikten i Forvaltningsloven §13, og skolehelsetjenesten er underlagt en strengere taushetsplikt i Helsepersonelloven §21. Samarbeid må da skje innenfor rammene for de to ulike taushetspliktene. Disse rammene trenger ikke å være et hinder for samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten, men taushetsplikten styrer hva helsesykepleier kan dele av individuelle opplysninger, f.eks. fra helsesamtalen. For at helsesykepleier skal kunne dele informasjon om enkeltelever med skolen må helsesykepleier ha samtykke fra eleven og/eller foresatte. Der det er hensiktsmessig med samarbeid mellom skolen og skolehelsetjenesten på individnivå skal det innhentes samtykke til å dele opplysninger.
I tillegg er det viktig å være bevisst på ressursen som ligger i skolens tilgang til ulike kartlegginger på gruppenivå, som for eksempel Elevundersøkelsen eller Ungdata. Slike rapporter kan danne et viktig grunnlag for universell forebygging og identifisering av mulige innsatsområder for skolen, for eksempel innenfor rusforebygging, mobbeforebygging eller andre tiltak for å styrke det psykososiale miljøet. Slike rapporter og kartlegginger inneholder ikke personlige eller personidentifiserbare opplysninger og kommer derfor ikke i konflikt med regler for taushetsplikt.
Utover dette med taushetsplikt, kan ulikt faglig vokabular og begrepsforståelse være til hinder for dialog. Det er derfor viktig at diskusjoner rundt flerfaglig kommunikasjon også tar opp dette og adresserer hvordan en kan unngå å snakke forbi hverandre. Begreper danner grunnlag for praksis, og hvordan disse forstås og benyttes i samarbeidet er derfor viktig for hva som faktisk skjer i møte med enkeltelever og -grupper.